Coffee in Oslo

Jeg havner ofte i kaffediskusjoner. Ikke nødvendigvis fordi det er det eneste jeg vil snakke om, men fordi jeg jobber med noe de aller fleste har et forhold til. Alle kan snakke om kaffe.

Det jeg alltid har lyst å konkludere kaffesamtalene med er at vi i Norge, ikke minst vi i Oslo, er privilegert. Vi har tilgang på noe av den beste kaffen man kan få i verden. Ikke bare fordi våre brennerier kjøper inn god kaffe, men fordi den blir brent med kjærlighet, omhu - og ikke minst - en stor dose kunnskap.

Siden jeg jobber på det jeg personlig mener er verdens beste brenneri så er jeg kanskje noe innhabil på å påstå alt dette. Derfor overlater jeg ordet til Oliver Strand, journalist for New York Times:

"After spending two weeks in Oslo and drinking some of the most extraordinary coffees I ever encountered, I am now a fan of the brilliant clarity of a well-executed light roast. "

"Now Oslo is to coffee what San Sebastian or Copenhagen is to food: it’s where you go to get your mind blown. Make it to Tim Wendelboe, or to Java Espressobar & Kaffeforretning or Mocca Kaffebar & Brenneri (both are from Robert Thoresen, the first World Barista Champion and the owner of Kaffa), and you will find yourself at one of the great coffee shops in the world."

Les hele hans artikkel om kaffe i Oslo her: Coffee in Oslo

Just sayin.

Min tippoldemors nålepute

Jula 1992 hadde Beste utdeling av gamle skatter til sine fem barnebarn. På denne tiden ble jeg mest glad når jeg fikk ting til Barbie-dukkene mine, men jeg husket at jeg tenkte at jeg ville sette pris på disse tingene mer når jeg ble stor. Jeg hadde rett.

Jeg fikk en gammel treramme..

 ..og denne nåleputa - som endelig har fått plass på sybordet mitt etter mange år til bruk som bokstøtte. Den er så tung at jeg ikke klarte å holde den selv da jeg fikk den.

Nåleputen er fra 1882, og var en gave fra min tippoldefar til min tippoldemor. 

 Beste var veldig flink til å skrive ned historie, noe man også kan se i et av mine første blogginnlegg fra fra tidlig 2009: Fine gamle ting.

Kos med kolleger

På fredag hadde vi jobben min på middag. Lammelår med smørkokte poteter, feit kålrabistappe og rosenkål stod på menyen.

 Det ble et par påfyllsrunder på kjøkkenet. 

Til dere som ikke liker lam: Dere har ikke spist en god lammemiddag. Enkelt og greit.

 God vin i glassene måtte vi også ha.

 Hvit sjokolademousse med skogsbær til dessert. 

Kakebaker Steph klarte ikke å la være. Så det ble en dessert til.

 Tim var ikke sen med å forsyne seg.

 Varney og hans favoritt band.

 Det må alltid tas gruppebilde i godt lag, og jeg fikk hele jobben til sengs. Godbildene er dessverre ikke på mitt kamera.

 Mer vin og mer og mer engasjerende samtaleemner. 

 Erik satt på samme stolen hele kvelden, og har herved fast plass når han kommer på besøk.

Da vertinnen dro på seg teppet og kjempet mot tunge øyelokk tok gjestene hintet og tok på seg skoene.

Ekstremt hyggelig kveld med verdens beste kolleger.

Orden i hjemmet

På fredag hadde jeg fri fra jobb - og store planer om å komme enda mer i orden i leiligheten. Vi hadde koselig lunsjbesøk av svigers. Det viste seg å ikke bare være hyggelig, men også svært lønnsomt for oss. Da de dro var endelig kunsten vår på veggene og vinduene var vasket. Takk, kjære dere!

 Haakø på veggen og svigermor i godstolen.

 Sveinung Iversen havnet på vårt kontor-slæsh-soverom.

 Resten av soveromsveggen er dekorert med mine hjemmelagde vimpler fra bryllupet.

I stua står våre nydelige spisestuemøbler i teak. (Er det ikke flott, Ellen?) 

Hyllene er ekte Ikea som jeg falt pladask for da jeg leste Linda sin blogg Den gode feen.

Senere på dagen gjorde vi klart for lammelår-middag til Team Wendelboe. Øyvind var hovedkokk.

 Jeg var dessertkokk som fikk slikke slikkepotten. Man må jo vite hva man serverer.

Før gjestene kom rakk vi å se første (fantastiske) episode av Vaffelhjarte, og ektemannen min sitt navn på rulleteksten.

Ræva i gir

Jeg er en ekspert på å tenke på alt jeg skulle gjort, men som jeg aldri har tid (les: tar meg tid) til å gjøre. Det skal jeg begynne å gjøre noe med. Jeg skal få ræva i gir.

Jeg begynte med sofaputene. De var brune og kjedelige, og har irritert meg i 2,5 år. Men har jeg gjort noe med det? Nei. Fordi de putene jeg liker koster en sum jeg aldri kommer til å bruke på et tøystykke med litt vatt i. Da får man lage de selv, tenkte jeg. Og denne gangen nøyde jeg meg ikke med å bare tenke det.

Jeg tok i bruk min fine Singermaskin, som jeg har brukt alt for lite tid sammen med. 

Det skal det bli mer av.

 Litt uflaks hadde jeg, men jeg tok det heldigvis med et oppgitt smil.

 Fargerikt stoff fra Ikea gjorde susen, og jeg fikk endelig litt liv i stua. 

Helg i høstsol, helt til regnet kom.

Vi tok en tur på gården i helga. En tur uten oppussing. Jeg hadde nesten glemt hvor deilig det var.

 Lørdagen startet selvsagt med en liten bruktrunde. Jeg og storebror fant hver vår lampe. 

Peis, nøtter og wordfeud - helga i store trekk.

Jeg er god på å være lat, men vi måtte også en tur ut i høstsola.

Tid for middag. Gartner Asbjørn har sørget for et saftig bidrag til Øyvinds fantastiske vegetarlasagne.

Etter dette var jeg så lat at jeg ikke tok bilder engang. My kind of weekend.

The Bob

 Slik så min mor ut på håret da hun var nygift.

Da måtte jo jeg også gjøre det.