Kjøkken, kopper og fat

Da vi kjøpte leiligheten så jeg ikke for meg noen av mine ting på kjøkkenet. Jeg setter pris på det minimalistiske og morderne. Ja, kanskje er det penest også - men å bruke gamle møbler, kopper og fat er like naturlig for meg som å drikke vann. Jeg bare må det.

Den gule lampa fant vi i sommer og var det siste jeg trengte før mine tanker om at kjøkkenet har tilhørt noen andre ble borte. Nå er det bare vårt.

 Hylla fikk jeg gratis fra en mann på auksjon, han ville bare ha noe hyllen var satt sammen med. Jeg takket ikke nei, spesielt siden jeg egentlig hadde tenkt til å by på den.

I vinduet er det de friske fargene som rår. Fjøla er noe av det jeg er mest glad i på hele kjøkkenet; Grand Cru fra Rosendahl, laget av bambus. Konglene er plukket av Kaia på vei hjem fra barnehagen.

Den spesielle skåla har jeg arvet fra min bestefar. Han hadde egen kolonial som solgte kaffe, og han fikk nok denne som takk fra Dollar-kaffe som trofast kunde. Jeg har en fløtemugge i samme kaffebønne-mønster. 

Det er mye vasking på kjøkkenet for tiden. Kaia blir straks 1,5 år gammel, og ikke bare vil hun - hun skal spise selv. Tiltross for alt sølet så synes jeg hun er kjempeflink.

 Barnetallerkener er det nye jeg samler på, det er så uendelig mange fine:

Noen motiver som er kjent fra barndommen?

Bare vent

"Ja, bare vent. Nyt det mens du kan."

Jeg tror jeg hadde hatt et par hundrelapper hvis jeg fikk en krone for hver gang jeg hører det. Om ikke mer. Folk med barn. Folk uten barn. Mennesker jeg kjenner. Mennesker jeg aldri har møtt før.

Og til dere har jeg bare én ting å si:

Jeg akter ikke å vente på at barnet mitt skal bli krevende. Siden hun kom ut har hun vært det snilleste barnet jeg kunne tenke meg. Jeg kommer til å nyte henne for resten av mitt liv. Gjennom alle små og store kamper. Ja, jeg vet de vil komme. Men å sitte og vente på de dagene; glem det. 

Snakk om bortkasta tid.

Sovehjerter

Jenta mi

Jeg har verdens beste og deiligste unnskyldning for lite aktivitet på bloggen.

Jenta mi kom 9 dager på overtid og har satt en ny standard for hvor fantastisk man kan ha det.

Mamman min og jeg

Jeg har alltid elsket bildet av mamma som høygravid med min største storebror.  Det var i 1976 og mamma ser bryllupet til Carl Gustaf og Silvia på TV. Selv måtte jeg nøye meg med VM i skiskyting.

sous vide

Det var en herlig kveld i midten av mai da jeg, min mann og herren med de kule skoene var invitert til sous vide dinner night hos David & Rebecca. 

Våre kjære nye venner som nylig har flyttet fra New York til Oslo.

Vi visste med en gang at dette kom til å bli en fantastisk bra kveld.

 Rødbetter og geitost

Saltet sous vide gris. Oh God, that was good.

Og til slutt: Kaffeterte. Slightly exited!

To Rebecca and David: Thank you so much! I´ll be back.

Hverdagsbilder

Det er ikke så ofte speilrefleksen får lov til å bli med meg i veska for tiden. 

iPhonen derimot - han er med. Overalt. 

Her er  noen øyeblikksbilder fra min hverdag.

Dere finner meg på Instagram som petrinekristine