Merkelapper

Jeg liker ikke merkelapper som ser malplassert ut. På skjerf. På gjennomsiktige bluser. På leker. En venninne av meg tok meg i å klippe av en merkelapp på en tøyrangle og ropte 'Neeeei! Det kommer til å bli hennes favorittdel av leken snart'. Det kunne jeg ikke tenke meg, men jeg adlød. Og jaggu. 

Kaia er besatt.

For å gjøre opp for alle vaskelappene jeg har klipt av - så lagde jeg en egen merkelapp-leke i går kveld.

Godkjent av eksperten.

Putetrekk

Pippi-trekket er et minne fra barndommen. Et trekk som ikke hadde en pute som passet. Jeg har nå funnet en pute i riktig størrelse, men jeg har kun det ene trekket å bruke på den. 

Det måtte jeg jo gjøre noe med.

På et bakgårdssalg i nabo-bygården fant jeg et fælt skjørt med et kult mønster; indianer- og cowboydamer. Jeg kjøpte det i håp om å kunne bruke det til noe gøy. 

Jaggu fikk jeg rett.

Stoffet med de gule rutene er rester fra vimplene jeg lagde til bryllupet.

Kanskje har jeg skapt et framtidig barndoms-minne til lille Kaia?

Man tager det man haver

Siste innslag i serien "Ida lager noe av det hun finner hjemme". 

Det begynte som en uro, men definisjonen på en uro er kanskje at den må henge over senga. Her er det litt vel høyt under taket til å gjennomføre - så det måtte bli en spiker i veggen for denne gang. 

Babyelefanter og hjerter - noe av det søteste jeg vet.

Laget med min splitter nye symaskin som jeg ble overrasket med her en kveld. En noe tidlig bursdagsgave fra svigers og foreldrene mine. Den går som en drøm! Tusen takk!

 Da begynner barneavdelingen å ta form. Blir koselig når noen flytter inn.

Vimplene lagde jeg til bryllupet vårt, og har hengt på soverommet siden. 

Tidligere i dag gikk vi en tur i frognerparken med noen venner av oss. 

I en park med så mye kroppsfokus var mannen dømt til å ta et par gravidbilder.

Lappeteppe

De siste dagene har jeg storkoset meg med mitt største syprosjekt så langt. Et lappeteppe som min lille venn skal få rulle seg rundt og leke på.

Jeg har ingen oppskrift å dele, her skjedde alt på gefylen. Går likevel gjennom prosessen og svarer gjerne i kommentarfeltet om noen skulle lure på noe.

Hvor enn opptatt jeg er av matching og gjennomføring, så er jeg hakket mer opptatt av gjenbruk og miljø. Derfor brukte jeg kun stoffbiter jeg hadde fra før. Gamle dyne- og putetrekk, noe hjemmefra og noe fra bruktbutikker. 

Jeg tok utgangspunkt i et lite ullpledd jeg hadde liggende - og bestemte meg for å lage et trekk til dette. Jeg regnet meg fram til hvor mange ruter jeg ville trenge hvis størrelsen på lappene var ca 16x16 cm. Da jeg klippet lappene ut la jeg til 1 cm på hver side slik at jeg hadde litt å gå på når jeg skulle sy de sammen. 

 Det rosa tøystykket brukte jeg på baksiden, mens framsiden besto av forskjellige mønster og figurer. Etter å ha klipt ut 40 lapper var jeg i mål, men ingen sying uten stryking. Viktig regel.

Jeg la ut alle lappene for å sette bildene og mønsterne sammen så pent som mulig. Jeg la radene i bunker og markerte rekkefølget på de. Da jeg sydde bitene sammen la jeg rett mot rett og sydde på baksiden. Først sydde jeg de fem liggende lappene sammen, så sydde jeg rad for rad.

At man blir vimsete av å være gravid er ingen hemmelighet, så det enkle regnestykket det er å finne ut lengder på et teppe viste seg å bli for mye for meg. Heldigvis hold pulsen seg rolig og jeg lagde en ramme rundt lappene for å gjøre opp for tapte centimeter.

Åpningen er nede på kortsiden. Lagde en enkel brett som går over på baksiden, festet med fem knapper. Enklere blir det ikke.

Slik ble det til slutt.

Vi er klare når du er klar.

Dynetrekk

Ventetiden er i gang  - og den skal jeg utnytte så godt jeg kan.

Min fine Singer-maskin og jeg har endelig blitt venner. Jeg kjøpte ekstra sterk tråd og for første gang siden jeg fikk den har jeg nå sydd noe uten problemer. Vidundelig å føle seg mer inspirert enn frustrert.

Det er altså et dynetrekk jeg har laget i dag. Siden monteringa av de to stoffdelene gikk som en drøm var det festet nede på kanten som ble utfordringen. Jeg hadde tenkt å bruke tråder eller knapper jeg hadde liggende på sleng, men ingenting passet slik jeg hadde håpet.

 Heldigvis -  i et av min mormor sine gamle skrin fant jeg disse. Takk mormor!

Så lett og så koselig.

 Pleddet kom i går, strikket av svigermor på Voss. 

Strikketøyposer

Tidligere denne måneden blogget jeg om noen juleprosjekter jeg lagde i mitt lille syhjørne.

Nå som de er overlevert og åpnet kan jeg vise dere resultatet. Jeg lagde håndarbeidsposer til tre flinke strikkedamer.

Jeg klinte også til med en liten beautybag til svigersøster:

Oppskriften på posene fant jeg på Pickles, linken finner dere i et av mine tidligere blogginnlegg.

Mitt eget lille verksted

 I et hjørne av stua har jeg fått min egen krok, mitt lille verksted.

 Her har det vært mye aktivitet i det siste. 40 % julehygge og kreativt kos, 60% kjefting og klaging på min flotte, men dels ubrukelige Singer-makin fra 60-tallet. Et sterkere elsk/hat-forhold skal man lete lenge etter. Heldigvis er jeg velsignet med et pågangsmot som ikke ligner grisen - så jeg har kommet i mål med alle prosjektene jeg har startet på. 

Vårt nye strykejern viste seg å være en liten fest i seg selv. Så high tech at jeg ser meg nødt til å å lese bruksanvisningen før videre bruk.

Siden det er julegaver som er i produksjon må dere nøye dere med litt detaljer denne gangen, de ferdige prodkuktene kommer etter jul.

Håper dere alle koser dere med juleforberedelsene. Det er tross alt meningen at man skal hygge seg i disse dager. Her blir det pepperkakebaking i kveld. Jeg gleder meg stort til å prøvesmake.

Scrabble Surprise

Jeg har en venninne som en gang ønsket seg en pose til det gamle Scrabble-spillet sitt. Jeg tok på meg oppdraget, men har ventet til nå med å lage den - slik at hun kanskje har glem det. 

Jeg liker å overraske.

Den er din ved vårt neste møte.

 Tone Merete er den som, tett etterfulgt av min mor, alltid gir beskjed om det har gått litt for lang tid mellom innleggene her på bloggen. Jeg takker for påminnelsene og tar det som et kompliment. Det gir definitivt mer glede å lage disse innleggene når jeg vet at det er et par faste følgere der ute.

Oppskriften til posen er den samme som jeg brukte til gaveposene jeg lagde for en tid tilbake siden. Her kan du se de andre jeg har laget og finne link til hvordan man lager de.

Fra dynetrekk til julestrømpe

Jeg har ingen tradisjoner hjemmefra med tingkalender og den slags, men er det én ting jeg må ha så er det en julestrømpe med godsaker når jeg står opp kl 08.00 på julaften. Ett år glemte nissen i Tromsø meg - og da fikk han gjennomgå. 

I år skal jeg og mannen feire jula sammen i Oslo - så da satte jeg meg ned med symaskinen i kveld.

Kanskje noen av mine faste følgere kjenner stoffet igjen? 

Det er fra samme dynetrekk som jeg brukte til vimplene i bryllupet.

Da kan jula bare komme!

Ræva i gir

Jeg er en ekspert på å tenke på alt jeg skulle gjort, men som jeg aldri har tid (les: tar meg tid) til å gjøre. Det skal jeg begynne å gjøre noe med. Jeg skal få ræva i gir.

Jeg begynte med sofaputene. De var brune og kjedelige, og har irritert meg i 2,5 år. Men har jeg gjort noe med det? Nei. Fordi de putene jeg liker koster en sum jeg aldri kommer til å bruke på et tøystykke med litt vatt i. Da får man lage de selv, tenkte jeg. Og denne gangen nøyde jeg meg ikke med å bare tenke det.

Jeg tok i bruk min fine Singermaskin, som jeg har brukt alt for lite tid sammen med. 

Det skal det bli mer av.

 Litt uflaks hadde jeg, men jeg tok det heldigvis med et oppgitt smil.

 Fargerikt stoff fra Ikea gjorde susen, og jeg fikk endelig litt liv i stua. 

Gaveposer

Denne jula hadde jeg lyst til å gjøre noe ekstra med gaveinnpakningen. Da jeg var på hyttetur med Elisabeth tidligere i vinter sydde hun noen flotte gaveposer. Oppskriften fant hun på den inspirasjonsrike bloggen Pickles. Da jeg fikk fikset kontakten på symaskinen min - så satte jeg også igang med produksjonen.

 Den fine innebygde symaskinen min, som ble flyttet ut i stua for anledningen. Det er der jeg trives best.

 Så var det bare å pugge oppskriften.

Stoff og lekre bånd kjøpte jeg på Panduro i Karl Johans gate.

 Men etter bare én ferdig gavepose - så streiket maskinen. Jeg skrudde og styrte etter beste evne, men til ingen nytte. Skruene fra 60-tallet var ikke veldig samarbeidsvillig. Humøret var ikke på topp.

Noen dager senere fikk jeg en hyggelig telefon da jeg var på venninnebesøk. Vår kjære venn Henrik hadde vært på besøk hos oss - og fikset maskinen. 

På kvelden før jeg reiste hjem sydde jeg som en gal, og her er noen av resultatene: