Pepperkakebakere

I fjor lagde vi pepperkakehus, men det får man jo egentlig ikke spist før det er ekkelt, tørt og fullt av bomull. I år valgte vi derfor å kjøpe vår første kakeboks - slik at vi faktisk kan tilby kaffe og kaker om noen skulle stikke innom.

Mannen min lagde deigen dagen før. Han fant verdens beste pepperkakeoppskrift på Trines Matblogg.

Så var det bare kosejobben igjen til meg:

Litt pepperkaker til jobb.

En boks med Julekongenkaker til oss og våre gjester - og litt pynt til stuevinduet.

Mitt eget lille verksted

 I et hjørne av stua har jeg fått min egen krok, mitt lille verksted.

 Her har det vært mye aktivitet i det siste. 40 % julehygge og kreativt kos, 60% kjefting og klaging på min flotte, men dels ubrukelige Singer-makin fra 60-tallet. Et sterkere elsk/hat-forhold skal man lete lenge etter. Heldigvis er jeg velsignet med et pågangsmot som ikke ligner grisen - så jeg har kommet i mål med alle prosjektene jeg har startet på. 

Vårt nye strykejern viste seg å være en liten fest i seg selv. Så high tech at jeg ser meg nødt til å å lese bruksanvisningen før videre bruk.

Siden det er julegaver som er i produksjon må dere nøye dere med litt detaljer denne gangen, de ferdige prodkuktene kommer etter jul.

Håper dere alle koser dere med juleforberedelsene. Det er tross alt meningen at man skal hygge seg i disse dager. Her blir det pepperkakebaking i kveld. Jeg gleder meg stort til å prøvesmake.

En litt annerledes jul

I år var det vår første jul alene. Annerledes, men like fin - på sin egen rare måte.

Vi våknet til dette flotte synet

Etter morgenkos med barne-tv og godis var vi invitert til julegrøt sammen med noen små venner av oss. Vi hadde med ballong og smågaver som falt godt i smak. Det synes vi grøten gjorde også.

Så bar det hjemover der mannen lagde middag og jeg dekket på bordet.

 Enkelt og utrolig godt

Juletreet var litt stusselig, men det var ikke gavene. Takk til alle som tenkte på oss!

Etter gaveåpningen så vi på film til vi sovnet på sofaen. Akkurat sånn man skal i jula.

Julestemning i heimen

 

Fra dynetrekk til julestrømpe

Jeg har ingen tradisjoner hjemmefra med tingkalender og den slags, men er det én ting jeg må ha så er det en julestrømpe med godsaker når jeg står opp kl 08.00 på julaften. Ett år glemte nissen i Tromsø meg - og da fikk han gjennomgå. 

I år skal jeg og mannen feire jula sammen i Oslo - så da satte jeg meg ned med symaskinen i kveld.

Kanskje noen av mine faste følgere kjenner stoffet igjen? 

Det er fra samme dynetrekk som jeg brukte til vimplene i bryllupet.

Da kan jula bare komme!

Pepperkakehuset 2011

 Å lage pepperkakehus er en tradisjon vi startet med etter vi flyttet for oss selv. Av mangel på julepynt så lager vi vår egen. Fjorårets bygg kan dere se her.

Siden jeg ikke skal hjem i jula bestemte jeg meg for å lage barndomshjemmet mitt. 

Da er det viktig med grønne vinduskarmer og veranda. 

Ble vel ingen direkte kopi, men like koselig som orginalen.

  (Jeg vet at jeg glemte vinduet på boden nede, mamma..) 

Nyttårsaften!

31. desember var vi som vanlig klare for fest. Denne gangen hos min bror på Ekeberg.

Verten måtte fikse litt på luggen før gjestene kom.

Hyggelig selskap med tapasretter som alle hadde bidratt med. Jeg lagde blåbærmuffins til dessert. 

Oppskriften kommer i neste blogginnlegg.

DJ Frodo in action.

 

Man skal lide for skjønnheten..

 Trafikk-, rakett- og menneskekaos på vei opp mot toppen av Ekeberg. Vi snudde og gikk ned igjen.

 Heldigvis var noen raketter å skimte bak hustakene.

Stjerneskudd-glede har ingen aldersgrense.

Riktig godt nyttår, alle sammen!

Gode gamle

Da 2. juledag kom var jeg rimelig klar for å komme meg ut av huset for å møte kjentfolk. En impulsiv liten førfest fant plutselig plass i stua vår; en gjeng med jenter som det er år og dag siden jeg har sett samlet. Utrolig hyggelig å møte dere alle igjen!

I dag var jeg kaffetørst og møtte min venninne Ida på De 4 Roser:

Vi har kjent hverandre i over 22 år. Hun var den første nabojenta som sa hei til meg da vi flyttet til Tromsø da jeg var 3 år. Utrolig hyggelig at vi fortsatt har kontakt.

De 4 Roser er stamstedet hennes - og det kan jeg godt forstå. Deilig kaffe! I tillegg selger de boka til sjefen min. Da blir det et lite pluss i margen! Jeg drakk svart kaffe, men syntes det var mer stilig å ta bilde av Ida sin svane-cappuccino.

Godt å være hjemme!