Kjøkken, kopper og fat

Da vi kjøpte leiligheten så jeg ikke for meg noen av mine ting på kjøkkenet. Jeg setter pris på det minimalistiske og morderne. Ja, kanskje er det penest også - men å bruke gamle møbler, kopper og fat er like naturlig for meg som å drikke vann. Jeg bare må det.

Den gule lampa fant vi i sommer og var det siste jeg trengte før mine tanker om at kjøkkenet har tilhørt noen andre ble borte. Nå er det bare vårt.

 Hylla fikk jeg gratis fra en mann på auksjon, han ville bare ha noe hyllen var satt sammen med. Jeg takket ikke nei, spesielt siden jeg egentlig hadde tenkt til å by på den.

I vinduet er det de friske fargene som rår. Fjøla er noe av det jeg er mest glad i på hele kjøkkenet; Grand Cru fra Rosendahl, laget av bambus. Konglene er plukket av Kaia på vei hjem fra barnehagen.

Den spesielle skåla har jeg arvet fra min bestefar. Han hadde egen kolonial som solgte kaffe, og han fikk nok denne som takk fra Dollar-kaffe som trofast kunde. Jeg har en fløtemugge i samme kaffebønne-mønster. 

Det er mye vasking på kjøkkenet for tiden. Kaia blir straks 1,5 år gammel, og ikke bare vil hun - hun skal spise selv. Tiltross for alt sølet så synes jeg hun er kjempeflink.

 Barnetallerkener er det nye jeg samler på, det er så uendelig mange fine:

Noen motiver som er kjent fra barndommen?

Barnerommet

 Det er akkurat en måned siden sist jeg blogget. Hvordan trebarnsmødre strikker klær til hele familien og atpåtil blogger om det flere gang i uka - that's beyond me. Jeg måtte få bihulebetennelse og sykemelding for å få tid til å ta fram speilrefleksen.

Vi har begynt å komme i orden her hjemme. Et par ting gjenstår - som å finne ut hvor i all verden vi skal gjøre av støvsugeren og å legge en plan for soverommet vårt. Det har blitt ordentlig nedprioritert, stakkars. Kaia sitt rom derimot, der koser jeg meg. Jeg ligger gjerne på gulvet og bygger duplo med henne. 

Dørskiltet jeg blogget om for en måned siden fikk ikke henge så lenge; disse kjempesøte bokstavene dukket opp da vi var på helgetur i Estland sist uke. 

 Kaia sitt rom er også gjesterommet vårt, men hun synes det bare er stas med en egen sofa for boklesing. Hvilken bok vi leser er ikke tilfeldig. Her er det mye risting på hodet helt til vi finner riktig bok.

Min gamle stekeplate og min gamle vogn er et par av lekene som er i bruk hver eneste dag. Jeg er så glad for at min mamma har tatt så godt vare på tingene mine. Det skal jeg bli flink til selv.

Flyttefot

Vi har altså flyttet. Fra travle Tøyen til nydelige, rolige Etterstad. 

Å flytte med en liten en er ikke bare bare. Jeg og Kaia klarte ikke å hjelpe pappa så mye, Kaia viste seg å være best på å pakke ut det vi allerede hadde pakket ned. Så vi tok oss likegreit en bananpause mens pappa pakket i bilen. Det var god underholdning det.

Men det klødde ekstremt i fingrene mine for å hjelpe til, så da ting endelig var kommet i hus - var det endelig min tur til å få orden i sakene. Slik ser stua foreløpig ut.

Her har vi det godt. 

Nå er det balkongen som står for tur. Den skal være klar for daglig bruk når tempetaturen begynner å tillate det. Noen som har tips til gode, praktiske og fine hagemøbler, forresten?

Kill your darlings

Jeg hatet dette utrykket første gang jeg hørte det, men det er noe i det. Noen ganger må man bare gi slipp på en idé som ikke fungerer i praksis.

Min kjære teakhylle for eksempel, som jeg fant på brukt. Vi fikk den billig og var sååå fornøyd. Helt til den kom i hus - den passet ikke noe sted. Den har vært i alle rom - lengst på soverommet, men det bare stemmer ikke. Det tok to år før vi kvittet oss med den og dro på Ikea.

Det var så rett. Endelig er rommet praktisk og koselig. 

Turkis

Jeg må bare innrømme at stua vår er et resultat av mange år med innkjøp gjort uten å tenke på helhet. Siden jeg kom til Oslo har jeg kjøpt det jeg synes er fint, og stua er nå et lite virrvarr av ting som er fine hver for seg. Sammen kan det nok oppfattes litt rotete. Og mulig noe stilforvirret. Men - det er ikke aktuelt å kvitte meg med ting jeg har blitt glad i. Det gjelder bare å få kjøpt seg et hus med mange rom.

En ting som plutselig har skjedd er at fargen turkis har sneket seg inn både her og der - uten at jeg har vært særlig bevisst på det.

Det startet med denne lampa. Egentlig kjøpte vi en hvit, men da vi åpnet pakken hjemme var det en bulk på skjermen (enda vi sa til dama i butikken at vi gjerne ville sjekke det, men hun garanterte oss at den var fin..). Da min mann kom tilbake til butikken var de tom for den hvite - og han satset på en litt mer spenstig farge. All ære til han for det.

Detaljer på kjøkkenet