Tidligere denne uken inviterte Elisabeth til middag. Hun hadde laget deilig linsesuppe, slik grekerne gjør det. Jeg spiste til magen sa takk for maten selv. Var én linse fra å eksplodere, tror jeg.
Smakte nydelig med andre ord.
Denne hang på kjøleskapet, og fanget selvsagt min oppmerksomhet.
Gode og mette forflyttet vi oss til sofaen, men sluttet jeg å spise? Aldri!
Non Stop til dessert. Jeg kan bekrefte at navnet ikke er tilfeldig.
Elisabeth nøyet seg med kos til dessert. Storepus var ikke vanskelig å be.
Mors lille skatt.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar