Lykke er..

..at det plutselig kommer en pakke på døra.

I går kveld ringte det på hos oss. Ute stod det en kald dhl-mann med en pakke. En forsinket bryllupsgave fra noen av Øyvinds venner i Australia. Gavene falt så øyeblikkelig i smak at jeg ropte: 

De må ha vært på bloggen min!

 To nydelige skåler. Perfekt til druer og lørdagssnop.

 Fire detalj-rike tallerkener, som jeg håper blir familiens favoritter i generasjoner. 

Alle av merket West Elm som jeg garantert blir å handle mer fra.

In English to the people behind this big surprise: Thank you so very much! It's amazing how you have found something that we are not only thankful for - but SUPER EXCITED to have in our kitchen. 

You made our day!

Somebody That I Used to Know

Tenk om media kunne brukt mindre tid å kommentere dårlig musikk og musikkvideoer

- og heller brukt tid på å fremheve musikk som dette.

Magisk.

Kilder til inspirasjon

Jeg våger meg til å si det: jeg har alltid vært en kreativ person. 

Det startet kanskje mest som herming. Et smådesperat ønske om å være like flink til å tegne, male og skrive som storebror og pappa. 

Men nå er det mitt eget behov for å gjøre som driver meg, men med stor inspirasjon fra ting jeg ser rundt meg og leser om. 

Dette kom jeg til å tenke på i kveld da jeg satt meg ned med rom 1-2-3. Det eneste bladet jeg noen gang har abonnert på. Det er en stor inspirasjonskilde, og får meg til å gå på jakt etter kreative løsninger jeg kan gjennomføre hjemme. 

 Det er blogger, kreative butikker og blader som dette som inspirerer meg til å..

 ..sy mine egne putetrekk.

 ..lage dekorative vimpler.

..bruke restene av papiret til bryllupsinvitasjonene for å pynte opp blikkboksene på pulten min.

 ..lage mat fra bunnen av for å vite hva jeg spiser - og fordi det smaker best.

 ..bruke gavepapir for å få grå og kjipe permer til å ikke være grå og kjip. 

..kjøpe små detaljer, som gule knagger, for å gjøre leiligheten til vår og bare vår - som om ingen andre har bodd her før.

Lykke er..

..å få gjort ting du lenge har tenkt på.

I dag var den store husmordagen. Etter å ha vasket hele leiligheta, ja til og med søppelbøtta, enset jeg noen prosent til med overskudd. Da var det på tide å henge opp veggpynt på kjøkkenet - som jeg har savnet siden juni. Jeg og svigersøster gikk på rammejakt i helga, så endelig hadde jeg nok til å starte mitt lille prosjekt.

 Verdens peneste mamma til venstre og verdens lykkeligste til høyre.

Svigerfar med sin storesøster i fantastiske matrosdresser og pappa som leker elg.

NM pao Voss

Vi bestemte oss for å ta en tur til Voss i helga. Mest for å møte svigers, men som en liten bonus er det NM på ski her også. I går kjøpe vi billetter og dro for å heie på alle gutter og jenter som hadde ski på beina.

Jeg heia mest på Therese - og alle med gul lue. De sistnevnte er visstnok fra min landsdel.

 Veldig god stemning...

..og flotte, glade jenter.

Øyvind med den fine lua jeg har kjøpt til han hos Edel Antikk og Retro i Tromsø. Angrer litt på at jeg ikke kjøpte den til meg selv. Men bare litt.

Gutta drakk håndbrygget Caballero fra Tim Wendelboe. God kaffe må man ha.

De solgte helt fantastiske boller på området. Jeg våger meg til å si at dette er de beste bollene jeg noen gang har smakt.

Det er herlig med norske sportstradisjoner. Jeg brydde meg fint lite om hvem som vant, men stemninga var magisk. Folk er glade selv om tærne har blitt til is. 

Ja, også kom jeg jo på TV. Vellykket dag med andre ord. 

Glad jente.

My kind of Chopsticks

Som flere av mine faste følgere vet så er jeg glad i ugler. Det har jeg vært siden jeg kjøpte mitt første uglesmykke på Fretex for mange år siden. Da jeg var i New York var uglene plutselig overalt, og jeg fikk de egentlig i vranghalsen. Jeg liker ting når de er spesielle, ikke når de blir tvunget på meg som en Starbucks på hvert gatehjørne. 

Jeg hadde ingen planer om å kjøpe noe uglete, men så fant jeg disse:

 Ugle-spisepinner! De var så fine at de måtte bli mine.

Jeg har også fått noen kjempefine ting hos venner det siste halvåret:

 Et nydelig lommespeil fra Andreas. Jeg har det med meg overalt, selv om jeg aldri husker på å bruke det. Kanskje jeg må begynne å pudre nesen, eller noe.

 Min venninne Ae Mee ga meg grytekluter i vertinnegave. Godt brukt og utvasket, men fortsatt fine.

Anette ga meg disse fine øredobbene som jeg har blitt veldig glad i.

For de som tror jeg har et hus full av ugler: det har jeg ikke. Det vil hverken jeg eller mannen min tillate. Men det er jo et vakkert lite vesen.

Williamsburg

Williamsburg ser noe stusselig ut akkurat når du kommer over brua, men leter man litt - så finner man veldig fine spiseplasser og stilige butikker.

Vårt første stopp var Marlow & Sons.

Et veldig koselig sted med magisk gode lunsjretter. Vi møtte min kaffevenn David som jobber for Intelligentsia Coffee, og jeg fikk endelig møte hans vakre fru...

..og deres nydelige lille jente.

Etter et fantastisk måltid.. (Der vi kjøpte 5-6 ting fra menyen og delte på alt, hvorfor gjør vi ikke det i Norge?) ..dro vi til Bedford Avenue, den handlegata jeg likte best på hele NY-turen. Fine kjøp derfra vil nok automatisk dukke opp på bloggen i løpet av vinteren og våren. 

I paralellgata lå en av kaffebarene på lista mi: Blue Bottle

Et veldig stilig lokale, men igjen - litt for mørk brent kaffe. Jeg er ikke lett å ha med og gjøre. 

Dagen i Williamsburg ble avsluttet med et etterlengtet måltid på Roberta's, det eneste stedet der vi hadde reservert bord på forhånd. Det ligger på et nærmest gudsforlatt sted, med kun ei rød dør og et lite skilt som antyder at det er noe i den relativt stygge, grå bygningen.

Inne var det et folkehav av hipstere og businessmenn. Et eventyrlig lokale med en lekker meny. Vi hadde fått streng beskjed fra en lokal venn: Hvis dere absolutt må ha pizza, bestill kun én på deling.

Ovnsbakt gresskar med dressing av malte gresskarkjerner og olivenolje.

Lam med mintgelé. Også måtte vi absolutt ha en pizza. 

Det beste måltidet vi hadde på turen!

Vann på koselige syltetøyglass.

En glad Ida, mer opptatt av å nyte maten enn å bry seg om fotografen.