onsdag 31. august 2011

Ord fra en stolt barista

Jeg lar meg ikke lett provosere. Jeg styrer unna diskusjoner med usakligheter, og klarer som oftest å le når mennesker kommer smålige kommentarer. Nå er begeret fullt, og siden ikke twitter tillater meg å skrive mer enn 140 bokstaver, så må jeg la mitt sinne, min frustrasjon og skuffelse få sitt utspring her.

Jeg sikter altså til debatten rundt kaffebarer og baristaer i Oslo som dere kan lese om her og her. Det er ikke selve artiklene jeg sikter til, men kommentarfeltene under. Ola Nordmann elsker å kommentere. 

Det hele starter med at noen har fått dårlig service, og den saken er egentlig helt grei. Hver enkelt kunde skal få god service og skal bli godt behandlet. Uansett. Det er vi alle enige om. De som ikke klarer å gi det har ikke noe i servicebransjen å gjøre. Punktum. Det er ikke noe mer å diskutere.

Det jeg ikke klarer å overse i disse kommentarene er de som mener at jeg som barista er mindre verdt på grunn av lønnen min, at alle baristaer er bedrevitere, at vi er selvhøytidelige og blærete. 
Det er så fjernt fra det jeg er og gjør. 

I november 2010 droppet jeg ut av studiet jeg gikk på fordi jeg hadde funnet det yrket som gjorde meg glad. Jeg har jobbet i servicebransjen i 9 år, men etter jeg ble ansatt hos Tim i august i fjor skjønte jeg hvor stort og spennende faget kaffe er. Norge drikker mye kaffe, men ikke alle vet hvor mye fantastisk kaffe som finnes der ute og hvor lett det er å brygge en perfekt kopp hjemme på sitt eget kjøkken. Dette vil jeg hjelpe til med. Jeg vil gi en a-ha-opplevelse. Jeg vil at mannen i gata skal utvikle smaksløkene sine og stille krav til råvarene han fórer kroppen sin med. Er det frekt å ønske andre en bedre kaffeopplevelse? 

Jeg tvinger ingen til noe. Jeg utfordrer. I 90% av tilfellene lykkes jeg. Jeg har hatt kunder som kommer inn, tar meg i handa og takker meg fordi jeg fikk de til å kjøpe en aeropress og en kvern når de egentlig bare skulle ha en pose kaffe. De kommer inn og er nyfrelst, og gleder seg til vi skal ta inn en ny og spennende kaffe.

Jeg leser bøker, leser blogger og øver hver dag for å kunne tilby best mulig service, gi best mulig informasjon og gode kaffedrikker. Så når jeg anbefaler deg å prøve en espresso slik den er eller en sort kopp kaffe fra vår kaffemeny i stedet for å drikke americanoen som du er vant med å få alle andre steder - er det blærete av meg? Er det egoistisk? Jeg vil at du skal oppleve noe nytt.

Tim Wendelboe er ikke bare en kaffebar. Vi er et brenneri som tilbyr våre kunder å smake på kaffen vår slik vi anbefaler at den brygges, et "showroom" om du vil. Som sjefen så fint sa det:  Tim Wendelboe was open to broaden your horizon, not to please your habits.

Tilbake til servicedelen: Det skal du få. Overraskende god service. Det er jobben min. 
Og jeg elsker jobben min!

søndag 21. august 2011

The Coffee Collective

Endelig fikk jeg besøke stedet som jeg har anbefalt til x antall kunder, selv om jeg ikke har vært her.
En nydelig kopp med Esmeralda aeropresset av AnneStine Bae, dansk mester i baristakunst i år. 

The girls are doin' their thing. God kaffe og god stemning! 

Hello please! Slike krakker har jeg siklet på i et halvt år.  

Vi avsluttet besøket med en shakerato laget på Kenyakaffe. Det er så rett!

Sees igjen ved neste Købenbesøk, som herlig nok er på torsdag. Nordic Barista Cup, here I come!

Europa 1989

Min ektemann er en fornuftig mann. Mens jeg foreslår utenlandsreiser og dyre middager til alle døgnets tider, så er han den flinke av oss som sier at det kan vi ikke ta oss råd til. Han har alltid rett. Derfor ble gleden enorm da det tikket inn en melding på min mobil på torsdag, som ønsket meg velkommen til en helgetur til Køben med danskebåten. 

Det var ingen tvil om hva vi skulle gjøre de syv timene vi hadde i denne superfine hovedstaden: 
spise god mat og drikke god kaffe.

Første stopp var Cafe Europa, hvor snille Jens Nørgaard hadde reservert et bord til oss. 
Fantastisk god og lekker morgenmat. En sann nytelse.
Takk!

fredag 19. august 2011

Bort med skyer og paraplyer.

Et par stemningsbilder mens jeg samler inn bilder fra kjente og kjære for å lage et utfyllende innlegg fra bryllupsdagen vår. Vi hadde en fantastisk dag med sol og blå himmel i en ellers regnfull uke. Aldri har Vestre Enger Gård vært mer idyllisk.

Foto tatt av Margrethe Marjavara

tirsdag 16. august 2011

Bordkortene

 I et fjøs hører husdyr hjemme. Inspirert av Martha Stewarts bryllupsmagasin, der de brukte spraylakkerte dyr til bordpynt, startet jeg å samle på gode gamle gårdsdyr. 
 Hjemme i nyleiligheten testet jeg lakken. Resultatet ble akkurat slik jeg hadde håpet.

 Når vi omsider fikk tid på gården var jeg ikke sen med å sette igang med resten av dyrene.
 90 stk antikkhvite gårdsdyr.

Tre siste foto tatt av 100% Elisabeth
Slik ble de. Ekstra populære blant de yngste gjestene.

mandag 15. august 2011

Bordpynt fra veikanten

Hvorfor i all verden bruke penger på blomster når man kan plukke de selv? 
 Med god hjelp fra svigermor og en hyggelig nabo - så hadde jeg både bøtter og spann med blomster, lyng og tyttebær som jeg lagde små blomsterkreasjoner av. De hvite vasene har min bror funnet på forskjellige bruktbutikker og loppis. Kjekt med en samler til bror!
 Vi satte enkle potteplanter i vinduene.. 
..og slik ble det. Akkurat slik jeg hadde drømt om.

fredag 12. august 2011

Brudekjolen

Brudekjolen min er et kapittel for seg selv. Det startet med at min venninne Elisabeth fant en søppelpose med det hun trodde var blondegardiner. Bruktelsker som hun er tenkte hun at disse kunne bli nyttige - og tok vare på posen. En god stund etter åpnet hun sekken igjen for å sjekke hvordan disse gardinene egentlig så ut. Da hun plutselig innså at det var en pose full av brudekjoler, stappet hun de ned i posen igjen og ringte meg.

Ikke lenge etter møttes vi på Vestre Enger. Sammen skulle vi se på dette fantastiske funnet. Vi dro opp hele ti brudekjoler fra posen. Kjolene var enten flekkete eller ekstremt umoderne, og det var nok grunnen til at de hadde blitt kastet. Men stoppet det oss? På ingen måte. Jeg prøvde samtlige kjoler og var fast bestemt på å finne en jeg skulle gifte meg i!

Det gjorde jeg. Kjole nummer to fra høyre ble vinneren.

Men disse armene måtte gjøres noe med..
Foto:100% Elisabeth
Egentlig hadde armene masse sjarm, og jeg syntes det var trist å klippe i kjolen. Men det måtte bli gjort.  Jeg fikk hjelp fra flinke Mari som er kvinnen bak Lucky Buttons på Løkka.  
 Foto: Margrethe Marjavara
Sånn ble den. Stropper og blonder gjorde susen. Takk, Mari!
 Foto: Margrethe Marjavara
Flere bilder fra den fine dagen kommer så snart fotografene i fronten på bildet er ferdigredigert. 1400 bilder ble tatt, så vi skal ha nok å ta av. Fotografene i bryllupet var Elisabeth og Andreas - så det er dømt til å bli bra!

onsdag 10. august 2011

Vimpler

Jeg hadde lyst å pynte med vimpler i bryllupslokalet, så jeg ringte mamma og ba henne ta med gamle dynetrekk fra hytta som ikke var i bruk. Jeg så for meg noen slitte, stygge og hullete laken, så kom hun med disse:
 Det var kjærlighet ved første blikk.

Slik lages vimplene:
 1. Stryk på fliselin

 2. Tegn opp vimplene i den størrelsen du ønsker. Husk å ta med en brettekant, som brukes til å feste vimplene på tråden.

3. Klipp vimplene ut. Bruk masse forskjellige fine farger.

 4. Bruk tekstil- eller universallim og fest vimplene til tråden.

 Jeg la lim langs bretten der tråden skulle ligge, brettet over den lille tøybiten øverst og limte den også fast.

 Ferdig!

Se så fint det ble!

tirsdag 9. august 2011

Bryllupsfjøset gjøres klart

Ja, dere. Nå er jeg altså gift. Jeg skulle så gjerne gått rett på og blogget om bryllupsdagen - som ble alt jeg hadde drømt om, men arbeidet bak bryllupsfjøset fortjener sin plass det også! Vi hadde to og en halv uke med intensiv jobbing på gården. Mange hjalp til, og her er noe av det vi gjorde:

Folk var mindre før i tiden, av en eller annen merkelig grunn. Geir sørget for at ingen av gjestene våre skulle slå hodet sitt på vei inn til festen. Selve døra ble senere laget av min far. 

Slik så det altså ut kun en uke før den store dagen. Stress.

Pappa ga vinduene et nytt liv.

Og mens malinga på fjøsveggen tørket, hjalp jeg han med å gjøre de fine og hvite.

Av med gammelt, på med nytt.

Gutta lagde overgang mellom spisesal og discoteket, som vi liker å kalle det..

..og så lagde de dansegulv. Orginalgulvet var dårlig egnet for stilettsko.


Og her stod jeg. Malte det jeg kunne med stige..

..også lånte vi oss en lift til toppen. Stor stas å kjøre en maskin for ei uten lappen.

Øyvind var lur og gikk rundt med en kopp med motivasjon!

Se så glad man blir!

Pappa lurte seg til en hvil. Det får da være greit når man har passert 60.

Øyvind lagde liter på liter med murpuss i håp om å få spisesalen fin og ferdig i tide.

Sammen med Geir fikk han gleden av å smøre smørja utover veggene.

Storebror bygde bar.

Jeg fant meg en ny vegg å bryne meg på. Litt sliten i smilet.

På toppen av det hele fikk jeg betennelse i ei tå, og malte like greit uten sko. Ingenting skulle stoppe meg! (men det ble et par timer på legevakten likevel)

Svigermor og storebror stelte hagen.

Mødrene våre fikk kose seg med å vaske tallerkener, vinglass, vannglass, bestikk og kaffeservise til alle våre gjester. Litt av en jobb!

Men ferdig ble vi, og den nymalte fjøsen ble feiret med pipe og champis
Så ble det litt ferieidyll også.