torsdag 28. juli 2011

Ida + Tord

 16. juli var det endelig tid for at min gode venninne Ida giftet seg med sin Tord.
Vi reiste opp til hjemstedet hennes for å feire det fine paret.

For meg startet dagen med noe panikk.
 Det måtte tre jenter til for å få denne ut av håret. Jeg så for meg en liten stund at jeg ville være skamklipt i Idas og mitt eget bryllup. Heldigvis gikk det bra, og de andre jentene fikk trimmet magemusklene godt med mye latter. Jeg lo ikke.

Kort tid etterpå ruslet vi opp til kirka.
 Here comes the bride!

 Noen syntes det var mer interessant å se bakover mens de ga hverandre sitt ja.

 Endelig kone og mann!

 Peace and love


 Brudeparet tok snarveien over til bryllupsfesten. Nordnorsk idyll på sitt beste.

 Jeg og min trulovade.


 Vals og kakespising måtte til!

Det var ikke mangel på god underholdning denne kvelden. Noen innslag var litt for sterke for internettdeling, dessverre.
 Skjerstadjentene sang en fengende melodi de skrev som tidlig tenåringer. Fantastisk sang om en mann og en 10-øring. Eller noe.

 Oslojentene hadde skrevet sang i ekte TenSing-stil for anledningen. 

 Nina og Øyvind er ekte kaffenytere.

 Vi sørget for action på dansegulvet. Noen av trinnene var historisk!


 Min kjære venninnegjeng.

Må også ha med helgas nest største høydepunkt:
Ida+Pelle

mandag 25. juli 2011

Trist, men tilbake

Da er jeg tilbake, etter nesten to uker uten blogging. Det er travle dager med ny leilighet, et fjøs under oppussing og et bryllup som nærmer seg mer og mer. Nå tok jeg meg en pause, og tenkte jeg kunne bruke den på noe som hele tiden ligger å ruger i bakhodet mitt. Min lille blogg, med mine faste 40-60 lesere som sikkert er lei av å se samme innlegg dag etter dag. Hvem enn dere er, jeg liker dere og setter stor pris på at dere titter innom.

En av mine lesere har kalt dette en feel good blogg, og det liker jeg tanken på. At dette er en blogg man kan komme å se på bilder fra fine opplevelser jeg har hatt og fine ting jeg har funnet. Det er et slikt sted jeg ønsker å skape. Men jeg kan rett og slett ikke skrive videre uten å nevne det som har skjedd med oss i helgen som har vært. Angrepet på Oslo sentrum og de stakkars ungdommene på Utøya. Jeg skal ikke skrive alt jeg har tenkt om saken, for det vil jeg ikke kunne sette ord på, men jeg må nevne min evige medfølelse for de som er berørt. Dette er det mest urettferdige jeg har vært vitne til.

Via twitter og facebook på mobilen fulgte jeg saken fra torsdag til lørdag. Vi er på gården uten TV, noe jeg egentlig har vært lettet for - dette er bilder jeg ikke klarer å se i store doser. Twitter var et godt sted å kunne samles, dele følelser og stille spørsmål, mens jeg var milevis unna venner og kjente. Det har vært  frustrerende å sitte her å ikke kunne bidra eller hjelpe. For oss har trøsten vært å kunne heise flagget på halv stang på fredags morgen og ha ett minutt med stillhet her i dag. 
Det var fint. 



Jeg synes mer enn noen gang at Norge er det beste landet i verden å bo i. 

onsdag 13. juli 2011

I can hear the bells


 Bare tre uker igjen!

mandag 11. juli 2011

lørdag 9. juli 2011

Gøyal galskap


Det var en lørdags morgen det ringte på telefonen. Det var Margrethe som sa hun hadde tatt seg en joggetur oppover, og lurte på om vi skulle spise frokost sammen. Jeg var nesten ikke våken, men syntes likevel det hørtes ut som en god idé. 
Jeg gikk ned trappen. Trøtt, vondt i hodet og med ekstremt dårlig ånde - og jaggu stod det ikke en haug med fine jenter på trappa. UTDRIKNINGSLAG! Hurra! Da var det jo bare å våkne.

Hjemme hos meg fikk alle mine venninner hvert sitt ansvar. Karene var drikkeansvarlig, og alle dumheter kan derfor skyldes på henne.

Linn var kostymeansvarlig - og det er virkelig et kapittel for seg selv.

Etter en kjapp champagne-frokost var vi på vei. Men hvor?

Første stopp: Rønningen Folkehøyskole. Det ante meg hva som nå skulle skje.

Og det var det! My own studio time, baby!
  Kjersti var dirigent og sørget for at jeg startet å synge på de riktige stedene.

 Så var det tid for litt deilig kantinekaffe før vi dro videre.

 Jeg tok ingen sjanser på en lørdagsformiddag.

Neste stopp: Curling! Jeg nærmest gråt av glede.
 Jeg fikk instrukser fra mannen med de kule buksene.

 gnikke, gnikke

 Reddes de som reddes kan!

Neste kostyme: ku
 Det syntes Karene var morsomt. Jeg valgte å bære drakten med stolthet.


På Frogner, av alle steder, fikk jeg beskjed om å kjøpe Spenol. "Godt for spenner og jur", sies det. Damen til høyre var forresten Ingrid Espelid Hovig. Jeg prøvde å oppføre meg så normalt som mulig.

 Middag på Macern! Reservert bord og greier.

 Neste kostyme: Wizard Mikke på speed.
 Oh yeah!

 Heldigvis har jeg vakre venninner.

 Possering med statuer må til.

I Frognerparken måtte jeg gjøre forskjellige oppgaver, dette er bare en brøkdel av de.
Jeg måtte synge det jeg hørte på iPhonen til Kjersti og få tilfeldig forbipasserende til å gjette hvilken sang det var. Denne oppgaven utførte jeg med glans.

 Jeg måtte danse Macarena med dette tremanns-utdrikningslaget. Med og med. Det ble vel jeg som gjorde jobben.

 Barna elsket meg. Disse to hang med oss en god stund, og ga meg en klem da de skulle dra hjem. Hjertesmelt.

Så tok vi oss et par glass vin på Kolonihagen, før vi satte kursen mot byen.
 And the rest is history.

Takk for en uforglemmelig dag, jenter.
Spesielt takk til Ida som har planlagt dette og for Margrethe som var fotograf.