onsdag 19. oktober 2011

Min tippoldemors nålepute

Jula 1992 hadde Beste utdeling av gamle skatter til sine fem barnebarn. På denne tiden ble jeg mest glad når jeg fikk ting til Barbie-dukkene mine, men jeg husket at jeg tenkte at jeg ville sette pris på disse tingene mer når jeg ble stor. Jeg hadde rett.
Jeg fikk en gammel treramme..

 ..og denne nåleputa - som endelig har fått plass på sybordet mitt etter mange år til bruk som bokstøtte. Den er så tung at jeg ikke klarte å holde den selv da jeg fikk den.
Nåleputen er fra 1882, og var en gave fra min tippoldefar til min tippoldemor. 
 Beste var veldig flink til å skrive ned historie, noe man også kan se i et av mine første blogginnlegg fra fra tidlig 2009: Fine gamle ting.

5 kommentarer:

  1. Å så koselig bilde av deg og Beste, men se den grusomme tapeten vi hadde i sørstua da!! Tror det ble feil ved bestilling kan ikke tenke meg at vi valgte den frivillig?

    SvarSlett
  2. Ja, den er faktisk helt utrolig stygg. Mens vi er inne på det - så synes jeg den planten er ganske stygg og malplassert også. Du har blitt bedre med interiør på dine eldre dager, mor. (Ja, jeg regner med det ikke er pappa som har lagt igjen en kommentar..)

    SvarSlett
  3. So kjekt.

    Du var ei nydeleg lita jente. (No er du ei nydeleg stor jente).

    Koseleg å sjå deg og bestefar.

    Helsing Jorunn

    SvarSlett
  4. Takk, Jorunn! Det var på den tida jeg var lavmælt og beskjeden. Føles lenge siden nå ;)

    SvarSlett