lørdag 9. juli 2011

Gøyal galskap


Det var en lørdags morgen det ringte på telefonen. Det var Margrethe som sa hun hadde tatt seg en joggetur oppover, og lurte på om vi skulle spise frokost sammen. Jeg var nesten ikke våken, men syntes likevel det hørtes ut som en god idé. 
Jeg gikk ned trappen. Trøtt, vondt i hodet og med ekstremt dårlig ånde - og jaggu stod det ikke en haug med fine jenter på trappa. UTDRIKNINGSLAG! Hurra! Da var det jo bare å våkne.

Hjemme hos meg fikk alle mine venninner hvert sitt ansvar. Karene var drikkeansvarlig, og alle dumheter kan derfor skyldes på henne.

Linn var kostymeansvarlig - og det er virkelig et kapittel for seg selv.

Etter en kjapp champagne-frokost var vi på vei. Men hvor?

Første stopp: Rønningen Folkehøyskole. Det ante meg hva som nå skulle skje.

Og det var det! My own studio time, baby!
  Kjersti var dirigent og sørget for at jeg startet å synge på de riktige stedene.

 Så var det tid for litt deilig kantinekaffe før vi dro videre.

 Jeg tok ingen sjanser på en lørdagsformiddag.

Neste stopp: Curling! Jeg nærmest gråt av glede.
 Jeg fikk instrukser fra mannen med de kule buksene.

 gnikke, gnikke

 Reddes de som reddes kan!

Neste kostyme: ku
 Det syntes Karene var morsomt. Jeg valgte å bære drakten med stolthet.


På Frogner, av alle steder, fikk jeg beskjed om å kjøpe Spenol. "Godt for spenner og jur", sies det. Damen til høyre var forresten Ingrid Espelid Hovig. Jeg prøvde å oppføre meg så normalt som mulig.

 Middag på Macern! Reservert bord og greier.

 Neste kostyme: Wizard Mikke på speed.
 Oh yeah!

 Heldigvis har jeg vakre venninner.

 Possering med statuer må til.

I Frognerparken måtte jeg gjøre forskjellige oppgaver, dette er bare en brøkdel av de.
Jeg måtte synge det jeg hørte på iPhonen til Kjersti og få tilfeldig forbipasserende til å gjette hvilken sang det var. Denne oppgaven utførte jeg med glans.

 Jeg måtte danse Macarena med dette tremanns-utdrikningslaget. Med og med. Det ble vel jeg som gjorde jobben.

 Barna elsket meg. Disse to hang med oss en god stund, og ga meg en klem da de skulle dra hjem. Hjertesmelt.

Så tok vi oss et par glass vin på Kolonihagen, før vi satte kursen mot byen.
 And the rest is history.

Takk for en uforglemmelig dag, jenter.
Spesielt takk til Ida som har planlagt dette og for Margrethe som var fotograf.

1 kommentar:

  1. Hoho! Du og Espelid er jo litt av et deilig bilde! Lykke til!

    SvarSlett