tirsdag 31. mars 2009

Jogging med et smil



Det er utrolig hva sola kan gjøre. Jeg stod opp og var sånn passelig bild i dag. Da jeg et øyeblikk senere stor på kjøkkenet og tok min daglige dose med tran kjente jeg plutselig sola skinne i ansiktet mitt. Jeg kunne kjenne humør-statestikken stige. For en herlig følelse!
Jeg tenkte: Hva kan jeg gjøre som jeg ellers aldri gjør med særlig godt humør? - Jo, jogging!

Senest på lørdag satt jeg og lirte av meg hvor mye jeg hater å jogge. Jeg kan gå en mange timers lang tur, men akkurat jogging er ikke spesielt høyt på lista mi over ting jeg gjør frivillig. Men i dag gjorde jeg det. Med et smil om munnen og Odd Nordstoga på ørene. 
Blir ikke bedre enn godt vær og "Heim te mor"!

 

Og med et slikt lanskap rett bak huset er det heller ingen unnskyldninger for å ikke ta seg en tur når humøret tillater det..


fredag 20. mars 2009

Drømmedesign

Det bor en liten interiørdesigner i meg. Den har litt lyst å gå på skole og bli flink, men det er litt dumt å gå fra et usikkert yrke til et annet i disse tider. Det får forbli en hobby.

Hver dag drømmer jeg meg litt bort, og planlegger små detaljer jeg må ha med i bygningen jeg til slutt ender opp i. Guri, som jeg gleder meg! Jeg har lenge brukt mobilkameraet mitt til å ta bilder av løsninger jeg liker, både fra plasser jeg er og designbladerblader jeg ser i.

Noen mobilbilder fra blader på kaféer:
(Jeg er stolt av å ikke være en av dem som river ut en side på et blad jeg selv ikke eier, det er så dårlig gjort, det!)

Jeg har alltid vært glad i murstein og peis, her er en fin løsning for peis på kjøkkenet. Ofte blir det veldig mye murstein, og rommet kan føles mørkt og tett.  På dette bilder liker jeg balansen, rommet er fortsatt lyst.


Tviler jo på at jeg noengang vil ha et rom stort nok til å gjøre dette, men tanken på en så åpen kjøkkenløsning, der gjester kan sitte og kose seg med et glass vin mens jeg står og lager mat uten å måtte se rett i veggen - det frister!

Ellers er jeg også veldig opptatt av programmet "Drømmedesign" som går på kanal Fem. Her møter man mennesker med store drømmer og planer for deres nye bygg og dets innhold. Programmet følger dem gjennom hele prosessen. Den tunge byggetiden der det alltid dukker opp problemer som sprenger budsjettet og det nydelige resultatet der de selv mener det var verdt hele marerittet. Veldig spennende, synes jeg!

Jeg noterer også ned navn og nettadresser til ting jeg liker eller finner interessant. Her er linker til tapet dronningen Tracy Kendall, treverk fra langlo, hus av arkitekt Perter Huf og fantastisk mosaik av Bisazza.

http://www.tracykendall.com
http://www.langlo.no
http://www.huf-haus.com
http://www.bisazza.com

Det finnes så mye spennende!

onsdag 18. mars 2009

Forandring fryder!

Det er mulig jeg lider av et slags syndrom. Jeg må nemlig stadig ha forandringer i hverdagen min. For de som har fulgt bloggen min i de stusselige 3 mnd den har levd - så har jeg allerede vært gjennom flere oppsett og fargevalg. Og slik er det med det meste..

Jeg har ommøbelert siden jeg gikk på barneskolen. Jeg var så liten og svak at jeg måtte ha hjelp til å flytte senga, men forandring måtte til! Sånn holder jeg enda på. Bortsett fra at musklene har blitt litt større, og jeg klarer meg stort sett fint alene. Noen striper i parketten har det blitt etter jeg har dyttet tunge ting fram og tilbake. Heldigvis ingen av de jeg har leid hos som har lagt merke til dette..

Jeg ommøbelerer ganske ofte. Siden jeg flyttet til min nåværende leilighet i august har jeg flyttet alle møblene rundt hvertfall 6 ganger, og ting og tang flytter jeg på nesten hver eneste dag. Litt frustrerende for min kjære som alltid må spørre meg hvor jeg har lagt tingene hans.. Heldigvis holder han ut. Håper de som leser bloggen min også gjør det. En vakker dag blir jeg nok fornøyd med fargevalg..

onsdag 11. mars 2009

Menn som hater kvinner


Det er så utrolig lenge siden sist jeg bare MÅTTE se premiéren på en film. Denne filmen MÅ jeg bare se. Billetter er bestilt, og jeg gleder meg som et barn i (en liten) kø inn til Tusenfryd. Boken har jeg på lydbok. Den har en spilletid på 19 timer og 18 minutter. 19 timer og 18 minutter med fantastisk spenning. Hvordan de skal få alt dette inn i en liten spillefilm er selvfølgelig litt spennende det også. Muligheten for å bli skuffet er jo absolutt der, men jeg er villig til å ta sjansen.

Åhh, som jeg gleder meg!